I årevis har boligtransaksjoner vært et konfliktpreget område, og faktisk er det ingen lov som har bidratt til like mange sivile rettssaker som avhendingsloven. Derfor var reformen «Trygg bolighandel» så viktig å gjennomføre, der endringer i nettopp denne loven stod helt sentralt. Etter halvannet år med nye regler, er spørsmålet selvsagt om endringene har hatt noen effekt på konfliktnivået.
Analyser og data fra Norsk takst, Norges Eiendomsmeglerforbund, Huseierne og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at svaret på dette ser ut til å være ja. Hovedbildet er nemlig at det oppstår færre alvorlige konflikter enn tidligere. Det er et resultat av skjerpede krav i avhendingsloven som fører til at flere feil avdekkes. Her finner vi selvsagt de kjente gjengangerne som feil på våtrom, kjøkken og grunnmur, men også «nye» feil som avvik fra godkjente og byggemeldte tegninger. Sistnevnte er et resultat av at både meglere og takstingeniører har blitt mer obs på utfordringene og ser det på en bedre måte.
- Vi opplever at vi er på et bedre sted enn før lovendringene. Våre medlemmer gjør en grundigere jobb og avdekker flere feil og avvik enn tidligere. Det gjør at det er færre virkelige konflikter nå enn tidligere, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.
Helgesen understreker imidlertid at det er viktig å ta et par forbehold.
- Det har gått kort tid etter endringene i avhendingsloven og domstolsadministrasjonen har foreløpig ikke statistikk over saker. Men det meldes om et svært lite antall stevninger og lav konflikteskalering, forteller han.
Dette viser også erfaringene fra forsikringsselskapene Fremtind og Help, som kan fortelle at antall henvendelser er ganske likt som tidligere. Saksbehandlingen er imidlertid enklere og raskere enn tidligere, og en stor andel dreier seg om bagatellmessige saker eller saker under egenandelsgrensen på 10 000 kroner. Omtrent halvparten av henvendelsene til selgerforsikringen løses i løpet av en uke, og kun 1 av 5 saker tar mer enn 10 uker å håndtere.
Vi kan også legge til at mer enn 8 av 10 takstingeniører mener den nye tilstandsrapporten gjør bolighandelen tryggere, og at eiendomsmeglere gir en gjennomsnittlig score på 4,08 av 6 når de blir spurt om bolighandelen har blitt tryggere.
Grundigere befaringer og bedre takstrapporter
En viktig grunn til at det oppstår færre konflikter enn tidligere, er at det foreligger mer informasjon og dokumentasjon fra selgers side. Det har direkte sammenheng med endringene i avhendingslova, som stiller strengere krav til hva takstingeniøren skal undersøke på et oppdrag. Det stilles også strengere krav til utforming av takstrapporter.
I sum betyr dette at flere avvik blir synliggjort, og at disse blir kommunisert på en bedre måte i takstrapportene. 6 av 10 takstingeniører opplyser at de avdekker flere kritiske skader og feil etter innføring av ny tilstandsrapport. Dermed får boligkjøpere bedre informasjon å basere beslutningene sine på. Dokumentasjon har ganske enkelt blitt viktigere for alle parter i bolighandelen.
Tall fra takstrapporter i fagsystemet IVIT viser eksempelvis at det avdekkes fukt i hele 36 % av tilfellene der det tas hull i utforede vegger under terreng. Dette er åpenbart viktig informasjon for mulige kjøpere, som typisk ikke ville kommet frem dersom hulltaking ikke hadde blitt foretatt.
Ifølge Helgesen i Norsk takst spiller også kvaliteten på takstrapportene inn.
- Dagens rapporter er av bedre kvalitet enn tidligere, og avvikene er ikke lenger så vagt beskrevne. Dermed er det enklere å gå inn i rapporten og vise til hva som kommer frem. Samtidig er det mye som kan bli bedre, og vi jobber kontinuerlig for å avklare uklarheter i regelverket, og lære av erfaringene våre etter innføringen av det nye regelverket, påpeker Helgesen.
Han legger til at det viktigste av alt er at manglende kompetansekrav utgjør en risiko for useriøse aktører. Derfor er det viktig at kompetansekrav reguleres av det offentlige og at denne risikofaktoren lukkes snarlig.
Teknologistøtte er avgjørende
At kvaliteten er bedre henger selvsagt sammen med strengere krav og at takstingeniørene gjør en god jobb, men også om teknologistøtte. De fleste av medlemmene til Norsk takst bruker fagsystemet IVIT fra iVerdi når de utformer takstrapporter. IVIT er bygget med utgangspunkt i gjeldende forskrift for utarbeidelse av tilstandsrapporter, og bidrar dermed til at arbeidet blir gjort i henhold til forskriftskravene.
- Norsk takst og våre medlemmer skal fortsette å bidra til å gjøre bolighandelen enda tryggere, og i det ligger at vi vil være pådrivere for å øke kvaliteten på takstrapporter gjennom kompetanseheving og samarbeid med iVerdi og andre om bedre bruk av teknologi og data, sier Helgesen.
IVIT leder brukeren gjennom takseringsoppdraget ved å legge vekt på de tingene som skal sjekkes for akkurat den boligen som skal undersøkes. Legger takstingeniøren inn et bad, vil systemet automatisk vise de relevante sjekkpunktene for bad og lede takstingeniøren gjennom disse.
Systemet gir også hjelp med å sette tilstandsgrad. Svarer takstingeniøren at det er sprekker i fliser, vil systemet foreslå tilstandsgrad med utgangspunkt i avhendingsforskriften og Norsk Standard 3600, som er standarden som gir føringer for valg av tilstandsgrader.
- Derfor liker vi egentlig å kalle IVIT for et kvalitetssikringsverktøy. Ikke bare for kundene våre, takstingeniørene, men også for forbrukerne som forventer at like boliger vurderes likt, sier daglig leder i iVerdi, Arnhild Schia.
Hvordan ser fremtiden ut?
Mye har blitt gjort for å bidra til tryggere bolighandel og redusert konfliktnivå, men det gjenstår fortsatt mye. Fremtiden vil fortsatt ha faglig kvalitet i høysetet, men digitalisering av tilstandsrapporten, samt energi og bærekraft prioriteres nå høyt.
- Fokus på kvalitet og lesbarhet for forbrukere er svært viktig, men vi merker også den økte etterspørselen etter informasjon om bærekraft og energieffektivisering, og iVerdi vil bidra til å gjøre denne informasjonen tilgjengelig. Det vil være helt nødvendig for å svare ut markedets behov fremover, avslutter Schia.